Jeg slutta ikke å ha hverdag eller tanker, jeg bare gikk inn i en boble, en veldig umotivert boble.

Jeg begynte veldig med friskt mot på 2022,var så innstilt på at dette ble året på alle måter.. Men så endrer jo ting seg, plutselig befant jeg meg foreldreløs, og korona smitta… Og vel vitende om at det er ikke verdens undergang så bare måtte jeg lukke meg litt inne, kjenne på alle følelsene.. Og det har jeg nå gjort noen timer om dagen foran Bålpanna med en god bok og har konkludert med at verden har gått videre mens jeg har sitti der!

Noen ganger lurer  jeg på hvordan ett liv uten å tråkke på Lego, svømme i bamser eller prim på sokkene hadde vært.. Konklusjonen ble at det hadde vært  kjedelig, og dessuten er det jo ikke bare prim det er også skinkeost og makrell i tomat!

Selvom motivasjon min dalte i takt med energien, så er den sakte men sikkert på vei opp igjen. I går kom jeg meg endelig på zumba igjen, det er så digg det, kan faktisk nærmest se ostepopen jeg spiste til lunsj forsvinne av kroppen i takt med latinske rytmer, og jeg blir jo glad 🙂

Aldri helt skjønt de som jogger, men er det sånn følelsen er for dere også, glede, så forestår jeg. Ikke så mye at jeg begynner å jogge selv, men jeg ser greia og kan heie på dere som jogger forbi mens jeg koser meg foran Bålpanna 🙂

I dag var jeg på bup, bare meg, snakke om hvordan det egentlig går, det kjentes godt, for det er slitsomt å skal være på 24 timers vakt og det et tungt å ikke forstå alt Elias kjemper! Som mamma vil man fikse alt og gjøre det beste man kan men noen ganger så kjenner jeg jo på at mamma rollen er sykt krevende og frusterende.

Mangler instruksjon boka og veien blir til mens man går heter det.. Ser den, men hvorfor må det være så mange oppover bakker og hvorfor må det gå så fort i nedover bakkene.. Har lyst innimellom og ta han på fanget og bare si det løser seg! Men så er det noe med å ta en 15 åring på 165cm opp påfanget da.. Og hvordan kan jeg love det løser seg når jeg ikke vet?

Når verden begynte å smile igjen uten munnbind, sola og Fuglene gjør sitt for å vise at nå kommer våren så smeller det en ny bombe, en syk forstyrret mann finner det for godt å ødelegge ett helt land fordi han ikke får viljen sin.. Og dette skal vi voksne forklare barna våre på en god rolig måte, nok en ting man ikke har forbredt seg på som mamma… Hvorfor kan ikke alle bare være venner da spurte ett barn meg.. Ja ikke sant, hva er det som er så vanskelig med det..

Verden trenger ett glad år, er det for mye å be om, ett år uten katastrofe, en time out fra  ulykkelig ting, hvor vi alle kan får kjenne på gleden og ikke gå rundt å frykte neste krise..

Jeg har meldt meg som frivillig i kirkens sos, for å gi tilbake og gi av min tid til noen som trenger det. Også kan jo du tenke sånn, æh.. Har ikke du nok styr selv..

Jo men det er nettopp det, jeg har søkt hjelp med mitt styr, jeg har jobbet og jobber meg gjennom, ser viktigheten av å ha noen det når man faller, og det ønsker jeg å gi videre til andre. Ingen er uten bagasje eller utfordringer men å bruke det til noe godt tror jeg på! Ikke fordi jeg skal sitte å si til deg skjønner hvordan du har det, sånn har jeg opplevd, da skal du bare gjøre sånn og slik, jeg skal ikke fikse noen, jeg skal lytte og være tilstedet!

Vi er jo bygd opp for å fikse, ser jo det her hjemme også, vi er alltid ute etter løsninger. Kjærsten et flink der, jeg er lei meg, han lager mat til meg  og gir meg en klem.. Fikset 😉 og han har ett poeng, jeg blir veldig grinete når jeg er sulten!

Men så har vi Elias, en ungdom med ombygging i hodet, der kan vi ikke fikse, bare være tilstedet og lytte, det er super  vanskelig! Så må man ikke glemme at vi itillegg til det har en 10 åring med 1000 spørsmål og bekymringer som de siste par årene har sett familie forsvinne, verden lukke og låse, blitt storebror og nå på tampen en krig nær… Igjen tilstedet værelse og lytte, søren ikke enkelt! Jeg kan shoppe meg glad, sikkert ikke alene om den, jeg blir også lykkelig av å spise en kokosbolle til frokost, enkel sjel  sånn sett.. Men det jeg gjør er jo bare å dytte problemer litt unna en stund, og så har jeg tenkt og lært av sos kurset jeg når går på, at man må tørre å stå i det som et mørkt og vanskelig, men må tørre å kjenne på det, først da kan man komme videre.

Så nå tørr jeg kjenne, nå tørr jeg innrømme at det er lov å ikke være perfekt, lov å si vet du jeg har det ikke så greit om dagen!

Det er også lov å være fornøyd med seg selv, skryte av noe bra man har gjort, uten at noen skal se på deg og himle  med øyene!

Jeg sier som Ole brum ja takk begge deler 🙂

Jeg ser jo at jeg kanskje har litt for mye fritid om dagen, stor ekstase i siw verden da jeg hadde kjøpt meg ett vaske abonnent til bilen 🙂 så nå rett som det er kjører jeg og mini meg i vaskehallen, og det gir en så god følelse med ren bil;)

Fikk en hyggelig tilbakemelding fra en ukjent på bloggen om at jeg skriver så bra, ekte og uten filter, du burde skrive en bok. For ett fantastisk bra kompliment, og ja vet du kanskje jeg en dag skriver en bok, hvorfor ikke!

Ønsker deg en herlig lille lørdag der du er og lag deg en god dag, finn de små gledene 🙂