2020,året verden stengte! Trenger ikke noe nærmere forklaring, verden stod i brann og kaos. 2020 som skulle bli vårt år, det gode året, er det lov å ønske seg det når resten av verden gråter. Er det lov å glede seg over ting når folk rundt deg blir syke, mister jobben, familier splittes… Ja, jeg velger å si ja! Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg, det betyr at jeg trenger å skape lykke for meg og mine. Vi trenger å finne hverandre igjen, finne gode ting i en vanskelig hverdag. Som da kjærsten og jeg etter tapet av engelen vår bestemmer oss for å prøve igjen, som da jeg bruker litt av arven etter pappa på å spontant bestille ett cruise i Karibien, som pappa aldri fikk gjennomført.. Disse to tingene skjer før verden stenger ned, og når vi er på cruise er vi lykkelig uviten om at 3 uker senere skal gutta ha hjemme skole og arbeidsplassen min lukker ned, at munnbind og antibac skal bli våre nye følgesvenner. Jeg var heller ikke klar over at det da skal gå flere mnd før jeg kan se mamma igjen..
Ett svangerskap er skummelt nok når man plutselig vet at ting faktisk kan gå galt, under en pandemi enda værre. Man blir helt alene med alt, kjærsten er ikke en del av ultralyder, legetimer, men er henvist til parkeringsplassen!
Ei frisk lita jente vokste og koste seg i magen og jeg oppdaterte kjærsten gjennom bilder og video. Han brukte lang tid på å tørre å glede seg, lengre enn meg, jeg roet meg etter andre ultralyd, visste da at dette kom til å gå bra 🙂 dette ble også året vi kjøper oss en bobil. Vi har reist rundt i Norge i mange år med telt, nå oppgraderte vi Norges turene våre 🙂
Siden det ikke gikk Ann å besøke mamma så var det også roligere, ingen grunn til dårlig samvittighet, for Norges ledere bestemte hva som var lov og ikke lov!
Jeg koste meg i svangerskapet, søkte de positive tingene.. Og siden det ble lite jobbing brukte jeg dagene mine godt både mentalt og fysisk. Selvom pandemi året var tøft så hadde jeg veldig godt av det, alt ble automatisk veldig roet ned, takk til Høie og co for det!
Da høsten kom var jeg veldig klar for å møte lille prinsessen, men hun hadde god tid, mammaen er ikke like tålmodig! Satt igang med fødselsdato veddemål blant familie og venner, og var selv overbevist om at hun kom til å følge eldstemann sitt eksempel, komme ett par uker før termin.. De ukene gikk, termindato kom og gikk, og 9 dager over var det klart for en overtidskontroll. Kjærsten på samme parkeringsplass… Noen dager før snakker jeg med de, mistenker at jeg lekker fostervann, neida det gjør du ikke det hadde du merket.. Øh ok er vel derfor jeg ringte kanskje..
Så egentlig var jeg ikke veldig overasket når de under kontrollen sier, oi her var det lite fostervann.. Det som tok meg litt på senga var når hun sier, du kommer ikke ut før du har født!
Det gikk noen hormon bomber inni meg, når jeg må sende kjærsten hjem, for så tusle opp på fødeavdelingen alene, for å vente på en jordmor som skulle fortelle meg videre hva som skulle skje. På poliklinisk har de skremt meg godt nok med at det er lite aktivitet og at babyen mest sannsynlig er liten…. Jeg kunne ikke skjønne dette, alt var jo fint bare noen uker før i følge legen min!
Torsdag ettermiddag sitter jeg da på ett rom, skjer ikke noe i dag, mange som er her får jeg vite, kjæresten står hjemme med middag laging og forbredt på å komme i morgen når fødsel er i gang. For det var jo også en greie med pandemi svangerskap, pappaer teller ikke før aktiv fødsel! Det er ikke da man trenger de aller mest!!!
Så kommer kontra beskjed halvtimen senere, vi tar deg i dag vi får du kommer til å føde fort, de to forrige fødslene dine gikk veldig raskt og fint.
Jeg kjenner panikken, ok hvordan bare tar dere meg nå, hva skjer, hva med kjærsten..
Hun beroliger meg og sier jo nå skal jeg ta fosrerhinnen så er vi igang, du kan bare ringe mannen din han kan bare komme..
Jeg tusler inn på føderommet med bagen i hånda, full av forventinger. Litt rart å gå der uten en eneste rie.
Hun forklarer meg at det å bli igangsatt er noe helt annet enn at kroppen ordner selv. Jaja hvor mye værre kan det være. Fy faen!!! Jeg har aldri vært med på noe så intenst og vondt. Jeg var helt borte vekk på slutten, husker kun bruddstykker av det som skjedde og hadde ikke kjærsten vært der hadde jeg nok hoppet ut av vinduet halveis..
Men så skal det sies at damen fikk rett, det hele var over på 4timer, det gikk fort og med god hjelp av en jordmor som fant ut hvorfor babyen ikke kom seg ut så slapp jeg noe haste keisersnitt, jeg var heldig 🙂 ut kom ei helt perfekt jente som ikke var noe liten idet hele tatt, 3495gr og ca 50 lang! Så der 01 på natten var jeg egentlig klar for å dra hjem med kjærsten, men det er nå sånn at man reiser ikke hjem med baby på nattetid, man venter til sola står opp… Så ett døgn etter at jeg gikk inn til overtidskontroll gikk jeg stolt ut av riksen med min prinsesse til en like stolt ventende pappa på parkeringsplassen :)) 🙂 hjem til spente store brødre og fredags tacoen, klar for å begynne livet som 4barns mamma 🙂
