Som jeg skrev i forrige innlegg så er det rart å tenke på alt som har skjedd, og noe skulle man nok ønske man hadde vært foruten men, så er det det at alt man opplever gir lærdom videre, en erfaring å ha med seg, noe å vokse på..så egentlig syns jeg det er rart jeg ikke er høyere 😉
De første 20 årene mine er ikke mine 20 beste.. Mye tull på skolen dårlige minner, mamma holdt på å dø fra oss ett par ganger, skilsmisse barn, tja… Men så reiste jeg og broderen masse med pappa, tror kanskje det var pappas måte å vise verden at se jeg kan oppdra barna mine alene, eller døyve dårlig samvittighet, eller bare fordi han ville vise oss masse av verden og gi oss mulighet til å klare oss selv på tur . Og det lærte jeg masse av! Fra jeg var 12 har jeg lært å klare meg selv, fikse og løse ting,hatt ansvar for litt for mye litt for lenge.. på en måte har jo det vært bra,det har jo på mange måter gjort meg til den jeg er, på en annen måte så ble jeg litt tullete i hodet av det.. Og landa vel ikke før for en liten stund siden.. Som jeg har skrevet før, jeg øver fortsatt på å ha det rotete, på å ikke si ja til Alt!
Jeg hadde noen år helt uten kontakt med mamma, men med god hjelp av kjæresten min på den tiden så fikk jeg sakte men sikkert kontakt med henne igjen, lære å kjenne henne på nytt, glad jeg gjorde det!skapte mye styr der og i årene som fulgte men ville ikke vært foruten..
Jeg trodde på ett punkt jeg ville bli skuespiller, drømte om en Oscar. Alltid elsket å danse og synge, gjør fortsatt det 🙂
Men etter 3år ved drama linja på nissen så fant jeg ut at jeg er ikke bygd for en sånn scene, følge manuset.. Jeg har mye i bagasjen, så mye jeg kan gi andre, kjenne meg igjen i andre ungdommers hverdag, så da var lærer på lista.
Siste årene har jeg jobbet litt på ungdomskolen i bygda og litt glad jeg ikke ble lærer, bøyer meg i støvet for den jobben de gjør, RESPEKT! Men jobben min som assistent, veileder, støtte og samtale partner var helt perfekt for meg, bare være der for ungdom, uten å kreve som resten av verden gjør, men lytte og støtte!
Men veien fra kollektive på Ammerud til olderfars hus i hakadal har vært interessant, gøyal, motbakker og fryktelige raske neodver bakker.. Jeg har fått noen av mine beste venninner i de årene, to takket være nettopp kollektive på Ammerud og pappaen til eldstemann!
Når eldstemann var liten så var det jo om å gjøre å få seg en jobb, og en av de beste sjefene jeg har hatt ga meg en jobb tilpasset mitt nye liv som mamma,på meny. Et sted som ikke bare ble en arbeidsplass men også utgangpunktet for ett mange års vennskap med ei av de beste damene jeg vet om, ett vennskap som fortsatt spirer og gror 🙂
Som 14 åring var jeg i ferskvare på centra mat, ferskvare var ikke helt for meg men butikk absolutt!jeg er super sosial, elsker orden og liker salg:) så noen år der og noen år på kiwi ga vel gro bunnen min for butikk jobbing i årene som kom..
Så når centra var blitt meny og jeg var blitt mamma var jeg på plass igjen.22 år og helt klart masse livslyst og positive tanker for fremtiden 🙂
Tok noen år før jeg flyttet meg fra Oslo og til hakadal, men fra 2006 så har jeg vært her, leide først med pappaen til 14åringen, som kom i rakett fart en kald januar kveld i 2007. I 2008 prøvde jeg ekteskapet for første gang, alt lå vel til rette men jeg var ikke klar likevel..
Veldig dårlig på forhold, legger ikke skjul på det, og avslutningen ble vel ikke den beste, men heldigvis etter noen turbulente år så samarbeider vi og snakker bra sammen i dag! Bestemte meg for å bare leve alene etter det jeg, 2 barn, 2 pappaer… Ett gammelt hus etter oldefar, en litt skral pappa å holde orden på,og itillegg klarte jeg å forville meg inn på NRK sitt program Puls, som ville jeg skulle gå birken på ski!! da har man egentlig nok og ikke bikka 30 engang..
Men sjebnen ville det helt anerledes 😉