Noen ganger trenger man bare en pause fra alt. Ikke fordi man har det så fælt på den plassen man er i livet men fordi det kan bli litt intenst.. Egne forventninger til seg selv og forventninger til andre, drømmer og virkelighet, sorg og glede. Og akkurat nå er jeg midt i alt det der. Ting kjennes litt tungt og litt fint.. Kjærsten har pappa perm og jeg er også hjemme, delvis fordi kroppen ikke var helt i vater før babyen kom, delvis fordi vi ønsket å vente litt med barnehagen og fordi jeg faktisk ikke har jobb. Det er egentlig gull å være hjemme sammen og særlig når det er skoleferien for resten også men det er noen gråstein, og jeg er første til å innrømme at jeg takler ikke så godt de gråsteinene. Jeg er mer kompleks, overanalyserer hver minste ting og som dere vet har helt annen tidsregning enn resten av huset..
Fra barndommen er jeg vant med at alt må være tipp topp hele tiden og det har hengt over meg i voksne livet også dessverre..
Tror det blir slitsomt for gjengen her hjemme, kanskje mest kjærsten og når han har en” jeg er trøtt dag” og ikke orker full pinne med ting som skal gjøres så har jeg analysert dagen til ekteskapsproblemer! Og går i par dager og funderer over hvordan det blir å bo alene mens jeg går litt på tå hev og tenker over hva jeg gjorde galt..
Vel det viser seg jo at hele greia var en dårlig natt søvn og en vond skulder og at vi fortsatt er gift 😉 tålmodige mannen altså 🙂
Det er jo ikke til å stikke under en stol at jeg jeg blir jo litt koko av å sove så lite jeg gjør, amme i hytt og pine, samtidig som jeg føler jeg ikke strekker til! Kjærste syns at jeg gjør ting hele tiden og at jeg kjempe flink, 14åringen syns det er rart jeg ikke slapper av når jeg er sliten istedet for å påpeke til de at jeg er så sliten, 9åringen syns det er helt unødvendig at jeg maser, ting går ikke raskere forde det mamma! Gode poeng alt sammen.. Igjen barndommen ass, flink pike syndrom, et snev av mest sannsynlig adhd..
Og oppå usikkerheten og slitne siw så ligger mamma og er veldig syk, hun har jo forsåvidt vært det lenge, men denne gangen er de usikre på om hun kommer seg… 🙁
Straks 2år siden pappa døde… Noen ganger tar jeg en time out hos han, bare sånn for å kjenne litt på alt og at ting er greit selvom jeg ikke løper rundt og gjør ting hele tiden..
Jeg har øvd de siste 12årene på å slappe av. Jeg øver fortsatt og blir nok aldri helt utlært. Og har mye å lære av de jeg bor i hus med om å slenge meg på sofaen, utsette klesvasken, overse støvet, se en god serie istedet for å ta oppvasken.. Totalt sett så har de ett roligere liv enn meg tror jeg, og den masingen min den hjelper ikke, skaper bare dårlig humør hos både meg og dem.
Heldigvis for meg finnes sjokolade, hjelper alltid når ting er drit!
Jeg må jo lære meg at ting er ikke krise selvom det blir utsatt, endret eller ikke blir noe av i det hele tatt. Det er nå jeg lever, det er nå jeg skal skape minner med mann og barn , le masse, og kose meg med venninner:) og det kan man fint gjøre i litt (!) støv;)
I dag er første dose vaksine satt og veien mot en mere åpen hverdag, en glad hverdag 🙂 og i morgen setter vi oss i bobilen for en liten tur igjen 🙂 så er det innimellom greit å dra opp til pappa, ta en pause og bare snakke litt om livet!
