Ok da ble det min tur da, med så mye på hjerte og ett liv som minner om en såpeserie med sesong på sesong av overaskelser og artige(særlig for andre ?) settinger så er det vel bare rett og rimelig at jeg skriver de ned.. når det finnes så mange frue bloggere så tenkte jeg det er vel plass til en til ?men så begynte jeg å se på han jeg var gift med og da stod jeg mellom maxbofrua.. Eller Netflixfrua… Tja får tenke litt på den ????
Dere som kjenner meg godt vet jo at jeg i alle år har vært med på det som går Ann og må sitte på henda for å ikke melde meg på alt som er, jeg er høyt og lavt, eller mest lavt da er jo bare 156,8cm så begrenser seg jo hvor høyt man kommer… For dere som ikke kjenner meg så kan jeg jo si at det finnes snart ikke det verv jeg ikke har hatt i barnas skole og aktivteter. jeg har vært pga dårlig samvittighet og ulike sykdom tilstander mamma for mine egne foreldre og min egen helse har ikke hengt helt med de siste årene..
Men la meg ta deg med ett par år tilbake i tid, 2019 skal bli det året hvor jeg skal gi litt mere faen ,tenke mere på meg selv, barna er blitt så store at jeg endelig (nesten ) kan få gå på do i fred igjen.. Så med min gode venninne gjeng bestemmer vi oss for at dette året skal være fylt med god energi ,danske turer, hytteturer, spa, trysil rypa og masse egentid. så langt virker alt bra helt til vi kommer til midten av januar…. pappa blir lagt inn med spiserørskreft og har ingen intusjoner om å tilbringe tiden på ett sykehus. .Så fra den dagen kan jeg legge til hjelpepleier,sjåfør, vaskehjelp blant annet på min cv. I etterkant så er jo dette en tid jeg ikke vil vært foruten ,men akkurat i de 7mnd dette pågår så er det flere ganger jeg tenker at nå kollapser jeg. Takket vært gode venninner og en sterk snill kjæreste så kommer man seg merkelig gjennom dagene og 7 aug så er plutselig alt over… man sitter igjen med minner, tomhet og et arveoppgjør som ender med at jeg får noen færre familie medlemmer.. Arv er noe herk ass.. Men da skal høsten bli helt kanon det er hvertfall sikkert, nå skal jeg fokusere på meg selv litt.. GRAVID? kjæresten min kommer hjem fra jobb og jeg har gått gjennom ca 300 måter å skånsomt fortelle han at vi skal ha barn. Huset er fullt av folk men jeg har jo ikke tid til å vente til kvelden så jeg ber han komme inn på badet, viser han testen og smiler forsiktig, rolig ser han på meg: jøss er du gravid, spenstig.. hva skal vi ha til middag?Etter noen runder så er vi alle sammen i ekstase for nykommeren. dessverre blir det kortvarig , 13 uker inn i svangerskapet får vi den triste beskjeden at denne litt jenta i magen er altfor syk til å overleve og vi må avslutte svangerskapet samme dag som minstemannen vår fyller 9 år.. Med ett par mnd igjen av 2019 så er ikke humøret på topp og da jeg i slutten av nov blir lagt inn med betennelse i bukspyttkjertelen så tenker jeg, ok så gikk ikke 2019 helt som vi hadde tenkt, men hey 2020 blir vårt år, vi skal jo på cruise til karibien , stor 18årsdag for eldstemann og masse god tid med venninner? Nytt år nye muligheter?
