Jeg bare kjenner at selvom barna bikker 18år og skal være voksne er det ikke sånn at foreldre bryteren skrus av. Mamma hjertet og mamma hjernen er hele tiden på vakt og i beredskap. Min eldste bor for seg selv med kjærsten sin og de klarer seg veldig bra, fornuftige fine barn som er blitt voksne,og de vokser på alle erfaringer og det de ikke helt har lært enda det lærer de underveis. Men i går så skjer det noe som jeg skulle ønske de kunne ha vært foruten, det er ikke all erfaring jeg tenker de trenger, noe burde jeg vel få lov å beskytte de fra enda. jeg var å henta take away mat til meg og mannen så ringer hun ; Siw vi har kræsja!! Tusen tanker går gjennom hodet mitt i løpet av 3sekunder, kræsja som i bang bildeler overalt ,armer og bein i alle vinkler,mange biler på kryss og tvers, eller rygga i ett parkeringskilt eller fortauskant..Vi har kræsja, det gikk så fort, det kom vann, han bremsa… Tilfeldigheter gjør jo at jeg ikke er langt unna, så jeg kjører bort og i det jeg nærmer meg og ser bilen tredd inni noe veiskille sperring ned i en grøft, blir jeg merkelig kvalm og plutselig så ser jeg min 18åring stå på veien , men i hodet mitt står det en liten gutt der, babyen min som vil ha rosa is med tyggis i butikken..
De er rolige og fysisk ser det bra ut, ingen armer og bein i feil vinkler. Han har allerede prøvd å ringe naf for vei hjelp. Jeg legger merke til at det ikke står noen andre biler der som har stoppet for å hjelpe, ingen mennesker der i det hele tatt… Det Viser seg at mannen i en kebab sjappe like ved hadde løpet bort for å sjekke at de var ok, at en dame kjørte forbi og tilbake igjen for å spørre om det gikk bra, og at noen har ringt 110 for mens jeg geileder mine bitte små barn (i mitt hodet) inn i min bil kommer brannvesenet for å bistå. Det stopper ett par skuelystne for å spørre hva som har skjedd, men ellers må jeg si at jeg ikke er imponert over medemenneskligheten til de andre som passerer… Hjelper ikke på egentlig at vi finner ut senere at noen har lagt ut en snap video i sin story som fimer vikings redningsaksjon av bilen.. Det kunne faktisk være at det var personskader, at familie ikke hadde fått beskjed,at noen kjenkjente bilen! Tilfeldigheter skal også gjøre at akkurat i dag har de vår Pegout, en ny solid bil og ikke hans bil som er mye mindre bil og eldre. Brannmann sa da hadde nok ikke gått like bra dessverre? Men i bilen min sitter 2skjelvne men høyst levende unge voksne og ringerunden til andre foreldre og familie unnagjøres før turen går til legevakta, eller først innom å hente en pizza.Den pizzaen de egentlig var på vei for å hente når ulykken skjedde.. På legevakten blir de delvis friskmeldt, bare litt mørbanka og vi skal være obs på forandringer utover kvelden. Mamma avgjørelsen er tatt, de blir med hjem til oss og sover der.
Aller helst vil jeg si; sånn da har dere vært voksne en stund, det var gøyal lek, men nå må jeg desseverre pakke dere inni bobleplast og ha dere her hos meg for alltid?
