Alle tre gutta syns det er stas med lillesøster, men den som tar jobben med største alvoret er nok 9åringen.hanhar jo aldri vært storebror før.
Han takler rollen fantastisk bra, og de har ett veldig tett bånd. De koser og ler masse sammen:) 
I dag skjedde storebrors skrekk. Han hadde henne i overkøya i bobilen og plutselig kaster hun seg fremover og faller ned som en liten dukke! Lille snuppa gråter litt men roer seg fint, ingen store skader. Storebror derimot er knust, min viktigste oppgave i livet er å beskytte henne mamma og jeg klarte det ikke :(han gråter ustoppelige i en time, mens både baby, mamma og pappa prøver å trøste..
Noen ganger mamma så skulle jeg ønske jeg ikke var storebror, jeg er glad hun er her men samtidig så er det så vanskelig. Tenk på alle gangene hun kan skade seg. Hun burde ha sånn plast rundt seg hele tiden, eller boble dress for da er det mykere! 
Jeg deler jo hans bekymring, for alle 4 barna mine, værste som er er når de har det vondt,men er litt leit at han tenker mye så sånt. Er min jobb det… Hans jobb er å leke og kose seg!