I løpet av søndagen havnet denne hustanden i den populære ventekaranten, og jeg satte straks i gang med å overtenke og analysere situasjonen. ja for jeg er nok på den uoffiselle topp ti listen (alltid en liste..) over overtenkere, ganske høyt opp også. For mens resten av husstanden var på ja da får vi se hva som skjer hadde jeg allerede gått gjennom ulike senario over hvordan de neste 10dagene skulle bli, hvem som da blir rammet av denne positive testen (som vi enda ikke hadde fått svar på), skrevet handle listen, tenkt ut ett par alternativer over venner som kan handle for oss, gitt beskjed til skoler at barna ikke kommer mandag hvertfall, funnet alternativ måte å feire 17mai på uten russe frokost for eldstemann, og bakt en kake..ja for skal vi bare sitte her så får vi ha noe å kose oss med da hvertfall.. Mandag morgen 07.44 ute av ventekarante ? ja… godt det da for det var bare en bleie igjen.
Når man har forbredt barna så godt og man da forteller de at de kan faktisk gå på skolen i dag likevel så skulle man jo tro de jublet av glede og løp ut døra.. ikke helt, ungdommen gryntet ett nei takk og 9åringen mente det var tryggest å bli hjemme i dag bare sånn for sikkerhetskyld. Enig, bare sånn for sikkerhetskyld..
