Jeg bare kjenner at selvom barna bikker 18år og skal være voksne er det ikke sånn at foreldre bryteren skrus av. Mamma hjertet og mamma hjernen er hele tiden på vakt og i beredskap. Min eldste bor for seg selv med kjærsten sin og de klarer seg veldig bra, fornuftige fine barn som er blitt voksne,og de vokser på alle erfaringer og det de ikke helt har lært enda det lærer de underveis. Men i går så skjer det noe som jeg skulle ønske de kunne ha vært foruten, det er ikke all erfaring jeg tenker de trenger, noe burde jeg vel få lov å beskytte de fra enda. jeg var å henta take away mat til meg og mannen så ringer hun  ; Siw vi har kræsja!! Tusen tanker går gjennom hodet mitt i løpet av 3sekunder, kræsja som i bang bildeler overalt ,armer og bein i alle vinkler,mange biler på kryss og tvers, eller rygga i ett parkeringskilt eller fortauskant..Vi har kræsja, det gikk så fort, det kom vann, han bremsa… Tilfeldigheter gjør jo at jeg ikke er langt unna, så jeg kjører bort og i det jeg nærmer meg og ser bilen tredd inni noe veiskille sperring ned i en grøft, blir jeg merkelig kvalm og plutselig så ser jeg min 18åring stå på veien , men i hodet mitt står det en liten gutt der, babyen min som vil ha rosa is med tyggis i butikken..

De er rolige og fysisk ser det bra ut, ingen armer og bein i feil vinkler. Han har allerede prøvd å ringe naf for vei hjelp. Jeg legger merke til at det ikke står noen andre biler der som har stoppet for å hjelpe, ingen mennesker der i det hele tatt… Det Viser seg at mannen i en kebab sjappe like ved hadde løpet bort for å sjekke at de var ok, at en dame kjørte forbi og tilbake igjen for å spørre om det gikk bra,  og at noen har ringt 110 for mens jeg geileder mine bitte små barn (i mitt hodet) inn i min bil kommer brannvesenet for å bistå. Det stopper ett par skuelystne for å spørre hva som har skjedd, men ellers må jeg si at jeg ikke er imponert over medemenneskligheten til de andre som passerer… Hjelper ikke på egentlig at vi finner ut senere at noen har lagt ut en snap video i sin story som fimer vikings redningsaksjon av bilen.. Det kunne faktisk være at det var personskader, at familie ikke hadde fått beskjed,at noen kjenkjente bilen! Tilfeldigheter skal også gjøre at akkurat i dag har de vår Pegout, en ny solid bil og ikke hans bil som er mye mindre bil og eldre. Brannmann sa da hadde nok ikke gått like bra dessverre?  Men i bilen min sitter 2skjelvne men høyst levende unge voksne og ringerunden til andre foreldre og familie unnagjøres før turen går til legevakta, eller først innom å hente en pizza.Den pizzaen de egentlig var på vei for å hente når ulykken skjedde..  På legevakten blir de delvis friskmeldt, bare litt mørbanka og vi skal være obs på forandringer utover kvelden. Mamma avgjørelsen er tatt, de blir med hjem til oss og sover der. 

Aller helst vil jeg si; sånn da har dere vært voksne en stund, det var gøyal lek, men nå må jeg desseverre pakke dere inni bobleplast og ha dere her hos meg for alltid?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

 Her i huset er mamma det mest brukte ordet, tett fulgt opp det populære vet ikke, eller vil ikke.. Men mamma troner og har alltid vært på topplista. jeg vet ikke helt hvorfor , jeg vet jo at de kan andre ord. Når 9åringen var mindre så måtte jeg innimellom sjekke at han faktisk kunne si pappa. jeg kunne stå i dusjen ,han kom gjerne inn for å slå av en prat eller for å informere om at han var tørst eller sulten. OK , nå dusjer jeg, er ikke pappa hjemme. Jo da han sitter i stua…Nå er det sånn at huset vårt er ikke bygd sånn at kjøkkenet er i dusjen eller at stua er på nabo tomta,huset vårt er ganske lite egentlig,og jeg vet at pappaen helt utmerket godt klarer å blande både saft og lage mat,men vet barna det?? usikker… Det er jo greit at de to eldste bruker mamma mest, de har jo ikke pappaen boende her, men jeg er ganske sikker på at de kan navnet på mannen her i huset.Bare lurer på om det er en kvote på å bruke 

kjærsten mener bestemt at han klippet navle strengen,men er nå usikker på om den ble raskt sydd på igjen, for når jeg drar bort så er det stor sorg en stund, og etter at 9åringen fikk tlf ringes det hyppig for å sjekke når jeg kommer hjem. Og det er ikke fordi det er forferdelig i dette huset når jeg er borte,det er faktisk roligere da, ingen masing, Men jeg er mammaen og mammaen skal ikke bare plutselig ha eget liv, dusje med lukket dør eller sove sammenhengde om natten, det står i oppskriften det. Noen ganger så setter jeg meg på do, låser døra og kaller det alene tid;) 

Annonsørinnhold

Stort salg: Superkupp på sport og friluft

Det var 7 veldig raske måneder! Syns ikke det er så lenge siden jeg satt her (på nøyaktig samme sted i sofaen faktisk) og venta på at vannet skulle gå eller noe sånt. Sånn ble det jo ikke ,satt igang 9 dager på overtid med null fostervann igjen er ikke det samme! Uansett tida har gått unna ,skjønner ikke helt at lille stjerna har blitt så stor alt, hun skal jo være baby for alltid.. Ei blid bråkebøtte med lakenskrekk det er vel passende beskrivelse på denne lille frøkna. Så da er det på tide å overlate nattskift nøkkelen til kjærsten, 15 uker med etterlengtet pappa perm..Sånn blir det nok ikke helt , frøkna nekter å sove , nekter å ta flaske og skal hvertfall ikke ligge i sengen sin noe særlig mere enn 2timer sammenhengende! For kjærsten er det litt nytt, han har vært skånet fra nattskift i 7mnd. og konklusjonen etter natt 2 er; vi kan ikke dra på bobil tur med den skrikebøtta der vi blir kasta ut av campingplassen?Den jenta har sterke lunger!! Greit hun driver med tann nr 2 så litt “slekk”får hun få ,men bare for sikkerhets skyld begynte han å ferdigstille dukkehuset i hagen og forklare henne at her kan vi innrede så hun kan sove:) 

år var det ingen gnagesår etter bunad sko eller sliten rygg, det var faktisk ikke bunad i det hele tatt. Det viser seg nemlig at bunaden ikke er spesielt amme vennlig.. Men det ble kjole på både meg og mini meg, Og kjærsten tok på dress, til stor glede for meg:)  Ja så satt man der da… For det var jo nettopp det etter å ha pyntet seg så var det jo ikke sånn at man skulle presse de andre barna inn i pen klær, små løpe litt til oppmøte av det lille barnetoget som pleier å gå her  i Hakadal.. Vi lot de ha den tradisjonelle svarte treningsbuksen i år med en enkel hettegenser til. Så skal vi se hva tvn har å by, og nrk og tv 2 de bøy bra de assa i mange timer med god 17mai underholdning. Og vi var heldig for det ramla  inn 5 blide russ klare for frokost som skapte god steming her i stua! Jeg var jo heldig å få kjøre de litt videre og det er noe med det når man får dansende russ inn i bilen med grei lyd på anlegget. Ja da blir man i fest humør da, selvom det bøtter ned ute og det er tomt i gatene..  Men vi var heldige for vi var ikke alene , vi hadde super koselig besøk av vennepar og masse god mat og kake, litt kjedelig for 9åringen men samtidig fri tilgang til ps4 hele dagen og ikke noe press på å kle på seg,samt så mye is man vil så ble det ganske grei dag det ass.  og når mamma blir med på trampo`n etter at det slutta å regne  så var det greit. Det er bare det at jeg har ikke samme energien, og har ikke helt samme spretten. det er dårlig med back flip 😉 Men han er fornøyd han assa og vet du mamma du har jo godt av å hoppe litt.. jepp er av sine egne man skal ha det! Alt i alt en god 17mai og mini meg var nok ekstra fornøyd etter istreningen så var hun preppa og klar, og gjøv løs på isen som om det var ett bytte hun hadde fanget, og hun måtte skynde seg før andre kom å tok. 

Nå sitter vi benka foran tvn for å se Tix ta Norge til finalen i grand prix, spør du kjæresten er nok noen litt mere gira enn andre?

For det første må jeg bare takke for alle fine ord og tilbakemeldinger når vi valgte å skrive litt om Asperger. Han på sin side var ikke noe overrasket over det, hvorfor skulle de ikke si fine ting mamma.. godt poeng ingen grunn til at noen skal si stygge ting.  Vel i dag , denne fine høstdagen med glimt av sol her i Hakadal hvertfall har vi hatt 17mai general prøve. for det er ikke sånn at man med ny baby i hus kan gå rett på en så vitkig da uten å øve! Vi har gått i tog ,9åringen ledet ann med trommer,mens baby og jeg fulgte etter med tamburin, i marsj takt selvsagt. 14åringen overbærte det hele før han rolig forklarte oss at dette der var ikke vits å øve på ,punkt 1 det er korona og blir ikke noe tog til skolen som vanlig, punkt 2 babyen kan ikke gå å det hadde blitt veldig slitsomt for meg å bære henne hele den veien, punkt 3 da måtte hun sitte i vogn og da er det ikke vits å øve på å gå i marsj takt…  gledesdreper? Men det er også annen viktig ting å øve på det er is spising, å bli en god ispiser er ikke noe som kommer av seg selv, det må trenes, helst i mange år men ett sted må man begynne og vår baby begynte i dag. Hun er ett naturtalent, eller som 9åringen sa skitt mamma hun er nesten bedre enn meg, og jeg er god assa? 

Nei 17mai blir ikke som vi er vant med i år heller ,men jeg håper og tror at alle kommer til å kose seg litt ekstra den dagen , gå tog i kohorten sin, eller spise is til frokost. Vi er så heldig at vi får en liten gjeng supre (tipper slitne) russ til frokost/lunsj og det gleder jeg meg til. 

Eldste mann er nemlig blitt samboer med sin nydelige kjærste, veldig rart for han er jo min lille mann, som nå plutselig skal klare seg uten mammaen sin? Heldgvis har jeg trent han godt for han klarer seg jo helt fantastisk bra, jeg er så stolt av han og alt han får til. Men jeg syns jo det er litt rart når han kommer hjem på besøk, og kjører avgårde i bilen sin, slippe han helt ut i verden sånn det skulle jo være lenge til… så etter ett sånt besøk så tenker jeg at jeg skal beholde baby som baby for alltid.. Eller som kjærsten sier,hun er jente ,hun skal vi låse inne til hun blir 35år! jada kjærsten klart vi skal?

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

9åringen lurte på det med inneklemt dag. Jo den kommer mellom 2 fridager. Er det så enkelt? Trodde den var skvist sammen eller noe jeg.. kortere eller mindre enn en vanlig dag liksom..

Jo den kunne vært det spør du meg. For med 3 halvsyke mini mennesker og ett øreverk for min del så kunne denne dagen godt vært litt kortere! misunner mannen litt som får være på jobb, men bare litt, vel for være glad det er inneklemt og ikke langfredag, det hadde vært helt krise. 

Man gjør det beste ut av sånne dager og er takknemlig for Harry Potter har mer enn ett oppdrag, de varer en stund de filmene der ?så prøver man alle triks for å få den minste til å sove litt hvertfall, vi endte i bil vaske hallen… 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Fikk gleden av å besøke mamma i går, og jeg blir stadig overrasket over hvordan hennes hjerne lever sitt eget liv.. Mini ligger på ett teppe på gulvet så sier jeg nå kan du vise bestemor at du kan snu deg, å det hadde hun sett mange ganger.. Æh ok hvordan har du sett det, herregud siw jeg har jo sett det når jeg har vært hjemme hos deg… Jupp det er klart hun har, sist hun var her hjemme var jula 2018.. Hun syns forøvrig babyen var blitt tjukk nå.. Det at hun egentlig er litt liten det er en diskusjon vi ikke tok.. På en måte tror jeg mamma har det bra inni hodet  sitt og det er ingen vits å protestere eller rette på henne. Vi er faktisk bare nødt å akseptere sånn det har blitt og bruke humor i det hele.. Hun lever på lånt tid og det vet vi alle bortsett fra henne,og godt er vel det egentlig.. Den dama er ikke den ordentlig mammaen min, hun forsvant for en stund siden, skallet som sitter igjen kan være både ufin og dust noen ganger, men også mye latter.,og innimellom når det glimter til med litt mamma så tar jeg med meg det.

Hva er vel A4, normal, og hva betyr det å passe inn i systemet?  Alle mine barn er unike, ingen tvil, men for 14åringen så er hverdagen litt ekstra utfordrende , for i dette samfunnet her så forventes det at vi bare forstår og gjør ting, for sånn er det bare…. Som mamma så oppdaget jeg for mange år siden at min blideste lille sjarmør hadde litt ekstra å stri med, men klarte ikke helt å få tak på det. Etter mange runder i systemet, mange krangle runder, klø seg i hodet telefoner, våken netter og til slutt en mamma og en gutt som var så sliten at han rett og slett ikke orket å være mere i denne verden. Denne verden er for vanskelig for meg mamma, det er lettere å ikke være her! Da våkner også systemet heldigvis litt, men som en fantastisk mann i BUP som til slutt hjalp oss sa ; her har du gjort en kjempe treningsjobb siw, du er en løvemamma! Og vet du ja jeg er faktisk enig,for jeg har stått på hodet både på godt og vondt for at min løvunge skal få det så godt som mulig, trent han i ulike situasjoner, øvd han på settinger han kan komme utfor. Ikke takket være at systemet tidlig tok oss på alvor og tok grep, for det gjorde de overhodet ikke! Og han har vokst,vi har lært oss måter å gjøre ting på ,vi har lært oss måter å takle hverdagen på. Ting som å bruke såpe når man dusjer, noe vi andre bare gjør automatisk, for han var ikke det noe selvfølge. Jeg ba han om å dusje ikke bruke såpe… Kan du gå med søpla og hente posten kunne skape forvirring, hva vil du jeg skal gjøre gå med søpleposen eller hente den posten( kassene er tvers ovenfor hverandre) Misforståelser som skaper forvirring og frustrasjon både for han og oss andre i huset. Men for all del vi har mye morro med dette også hvis man kan si det sånn, som det å øve på ironi og det å spøke. Husker når vi var ferdig med å pusse opp underetasjen til gutta, så gikk han gjennom brannforskriftene tilfelle brann nede.. Han har låst storebror ut av huset en del kvelder, for døra låste han på vei ned for å legge seg. Hvem er hvor og  når det er også viktig å vite, og når kommer du hjem, ikke ca men nøyaktig. Spør du han hvordan det er så vil han si slitsomt med alle menneskene, alle følelsene man skal forstå, og alt det man visstnok bare skal gjøre. Han gjør ikke noe hvis han ikke syns det gir mening. Mange ganger tenker jeg herregud kan du ikke bare gjøre det uten masse greier, men så må jeg ta meg i det, for han trenger en god forklaring på hvorfor, hvorfor man skal spise, hvorfor man skal dusje, eller bare hvorfor man ikke skal legge på tlf når en venn ringer.. For det er også en utfordring, alle de sosiale settingene man skal være en del av i dette samfunnet, både live og online. Online er lettere for mange ikke bare for han, da slipper man å forholde seg til  ansikt utrykk og følelser.  Han ønsker seg sjelden noe, rett og slett fordi det er ikke vits å få noe bare for å få noe. Så når han spør om noe er det en nøye gjennomtenkt avgjørelse. Være sammen mange av gangen skaper utrygghet for han, lettere med en eller max 2. Lyder blir veldig forstyrrende, så han har headsett sveis? Ingen ting er ja eller nei når man snakker med han, og etterhvert så blir man jo litt drilla på å forklare alt til den minste detalj, så jeg gjør det med veldig mange jeg møter.  Tenker at det kanskje ikke gjør noe jeg, at flere får ting inn med t-skje. Men han er snill, den snilleste og tøffeste jeg vet om, for noen år siden kom all frustrasjone ut i vold, ikke mot noen, men mot vegger og puter, men så har han øvd og fått litt ekstra hjelp til å forstå og å snakke om det istedet. Han skriver sms, ikke lange men som om vi snakker ansikt til ansikt.. Mamma.. så skal jeg svare ja , så kommer det ett spørsmål eller en informasjon. det er ikke det at jeg skal gjøre noe med informasjonen som kommer,han bare øver på informere som vi har sagt han skal.. En stund i livet hans lo han aldri,han var lei og trist.. Det var veldig vondt, det beste er latteren til barna dine, ikke sorgen.. Tårer bruker han ikke , sist gang det kom en tåre var når vi begravde morfaren hans, etterpå sa han ; jeg følte jeg måtte gråte mamma for dere andre gjorde det…  Han jobber hardt for å passe inn i ett firkanta samfunn, ett samfunn som er skapt for roboter egentlig, hvor vi bare gjør ting.. kanskje vi er flere som burde stoppe opp litt og stille noen spørsmål om hvorfor vi gjør som vi gjør.. Han f,eks syns det er helt merkelig at vi på død og liv må være ute når det er sol og drit varmt ute, det er mye deiligere inne i skyggen..  

Da jeg spurte han om det var ok at jeg skrev litt om hverdagen hans her inne så syns han det var en god ide, han ønsker at flere skal forstå hvordan han har det,hans drøm er å jobbe med barn som har det som han ,hjelpe de til å få det lettere. Da diganosen endelig kom på papiret  juni 2020 visste vi det allerede, men det var godt å få ett navn på papiret, godt å på en måte bevise for systemet at nei jeg er ikke bare en mamma som maser, og for han så var det endelig noen som trodde på han ,endelig noen andre enn mamma som så han for den han var, som ga det han syns er vanskelig ett navn. Ikke alle godtar sine diagnoser like lett som han, men for oss var det vel at vi hadde forberdt han litt på det på forhånd, det kom ikke som en overaskelse. Vi valgte da å være åpne med en gang på skolen og blant venner. Han var litt skeptisk men som jeg sa vi gjør det for at de også lettere skal forstå hvorfor du gjør som du gjør,eller sier som du sier..  Har du en diagnose uansett hvilken så skal ikke den få definere deg eller hindre deg i å oppnå det du vil  ,men det gir verden utenfor en litt bedre forståelse. Han får aldri bruke den som en unnskyldning for å ikke være med på ting, men han vil pga diagnosen trenge en grundigere forklaring på hvorfor han må være med. Å få ett papir handler også om rettigheter i skolegangen og videre i livet, for ja han må mest sannsynlig kjempe flere kamper enn deg og meg, men kan helt klart få til akkurat det samme og mest sansynlig mere ogs

Annonsørinnhold

Stort salg: Superkupp på sport og friluft

Tirsdagen var planlagt, kjæresten skulle starte sent på jobb så jeg skulle på en liten treat my self behandling for litt vondter i kroppen, for så bare slappe av med baby og god serie på tv.. Ute er det høst? Etter at barna var ferdig på skolen skulle vi klippe 17 mai sveis og plukke med take away mat, men dette var i teorien. I praksisk skulle putselig kjæresten endre sin arbeidstid i løpet av mandag kveld, men det er ikke noe stress , jeg tar med mini på behandling. Så Tirsdag morgen 0630 spør 14åringen om hvordan det føltes når kroppen var dårlig, helt i ørska forklarer jeg etter beste evne, ber han være hjemme i dag hvis han føler slik. da jeg våkner neste gang er det gått en time og min faste vekkerklokke 9åringen forteller meg at det er på tide å stå opp.14åringen har gått på skolen likevel so far soo good. 0940 på vei til behandling, ringer skolen til 14åringen og jeg vet ide jeg tar tlf at jeg kan legge vekk alle planer for dagen og ta frem beredskapsplanen min fra søndag igjen.. kjapp levering her i bygda og testen er tatt 1603! Så da satt man her igjen da.. godt det snart er helg?

I løpet av søndagen havnet denne hustanden i den populære ventekaranten, og jeg satte straks i gang med å overtenke og analysere situasjonen. ja for jeg er nok på den uoffiselle  topp ti listen (alltid en liste..) over overtenkere, ganske høyt opp også. For mens resten av husstanden var på ja da får vi se hva som skjer hadde jeg allerede gått gjennom ulike senario over hvordan de neste 10dagene skulle bli, hvem som da blir rammet av denne positive testen (som vi enda ikke hadde fått svar på), skrevet handle listen, tenkt ut ett par alternativer over venner som kan handle for oss, gitt beskjed til skoler at barna ikke kommer mandag hvertfall, funnet alternativ måte å feire 17mai på uten russe frokost for eldstemann,  og bakt en kake..ja for skal vi bare sitte her så får vi ha noe å kose oss med da hvertfall.. Mandag morgen 07.44 ute av ventekarante ? ja… godt det da for det var bare en bleie igjen.

Når man har forbredt barna så godt og man da forteller de at de kan faktisk gå på skolen i dag likevel så skulle man jo tro de jublet av glede og løp ut døra.. ikke helt, ungdommen gryntet ett nei takk og 9åringen mente det var tryggest å bli hjemme i dag bare sånn for sikkerhetskyld. Enig, bare sånn for sikkerhetskyld..

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Ja jeg hører at folk gleder seg til helgen, helt enig helg var en ganske digg ting, men når man er i mamma permisjon og da særlig i en pandemi er faktisk ikke helgen andrerledes enn en uke dag..jeg gjør jo de samme tingene, vasker, ammer, sover for lite, og hvis jeg skal være vill og gærn så spør jeg om ikke avkommet kanskje skal rydde litt på rommene sine, men det er risiko sport, så stemningen vurders nøye før man spør om sånt. For de jeg deler hus med de har en helt annen oppfatning av helg enn meg.. for 9åringen er det å stå opp før fulgene , sitte i trusa og se på tv hele dagen ,gjerne med godteri til frokost lunsj og middag, for ungdommen er det faktisk å ikke stå opp i det hele tatt. For kjærsten er det jo å sove litt lenger, for så sette seg i god stolen,slappe av og helst ikke gjøre som noe som helst, men han er en snill mann og kan i løpet av dagen spørre hva som står på lista. Ja for jeg har en liste, en liste for det meste faktisk. Noen ganger er han enig i listen og kan til og med føye på ett par ting, andre ganger ikke så enig,  Men siden han er den mest tålmodige jeg vet om så har han lært seg med årene at det er ikke vits å kritisere listen , heller prøve rolig å forklare at det tar litt mere enn en dag å male ett hus f,eks. I mitt hode bør vi rekke det før lunsj! Men jeg er god på å kose meg, jeg koser meg jo hele tiden, men bare litt bedre når det er krysset av noe på listen?